lørdag, mai 19, 2007

17. mai

1 dag
2 tog
3 ganger 3 hurra
4 is og en pølse
5 små skyer på himmelen
6 gnagsår i finskoene
7 (sju)kt deilig å ta av bunaden etter 13 timer
8 hopp før det gikk hull i søppelsekken
9 par som danset polka
10 dlig til sengs grunnet utmattelse




fredag, mai 11, 2007

En måned på baken i Norge (one month on my kabina in Norway)

I'll start in English as I hope that some of my Ugandan/Hald friends find their way to my blog. Sometimes I start wondering whether I left my blogspirit in Uganda - but anyway; I'll try to catch up.

One month since I left the pearl of Africa; time is flying that's for sure. My days at Hald (which is my school) is filled with a lot of good teaching, friends and Norwegian nature. I've somehow settled in Norway now but there were some week when I just felt so alienated. The church was so so quiet and everybody was just sitting as if that was all they could do. The rooms I entered were stuffed with things which I bet were rather unnecessary, and matoke and chapatti were no where to be seen. After eating brown cheese, makrell i tomat and potatoes for a while, I've now started to realise that I’m really back. But when me and Ingrid look at the pictures from Uganda, we keep on telling each other that one day we will be back.

Anyway: I hope you’re doing well. There is no need of doubting: You’re all missed. Nyo Nyo Nyo. And don’t hesitate leaving me comments on this blog.

Astrid Katrine
Marshmellowsgrilling.
Paulette, Miriam og Ingrid
Aina Marie og Ingrid (I don't think we've changed that much...)
Hoppe sa gåsa.
Rafaela

Martemor



Oversette eller nytenke det er spørsmålet. Jeg ringer en venn, spør publikum og går for det siste alternativet.

I dag er det altså på dagen en måned siden flyet forlot Uganda. I overkant av tre uker på Hald er overstått og fortsatt skal vi holde det gående til 16. juni. Her maler vi ut vårt kultursjokk, lærer teorien bak det å sette opp telt i fremmed land og får innsikt i viktigheten i å stå på sine egne ord. Hald er et godt sted som flyter over av brunsaus og brunost, skjønt jeg mangler mine brune venner fra Uganda. En kan kanskje ikke få i pose og sekk bestandig.

Bare døde fisker følger strømmen og jeg vil helst være en levende torsk med (fiske)bena godt plassert på jorda og hjertet i himmelen. (takk frøken Gudefjern for gode gullkorn)

Slit våren med helsa folkens og tunala bagana!