my life as Maria

I Marias sko.
Maria sover under myggnetting.
Hun er med på å slakte haner i hagen og
hun tisser i et hull.
Maria er hvit og synlig.
De som ikke kjenner henne kaller henne muzungu.
Når kvelden kommer lengter Maria etter å vaske kroppen fra en balje,
for Marias tær er røde av jorden.
Og skuldrene hennes.
Og ansiktet hennes.
Maria elsker å spise med hendene.
Og hun kjører bodaboda i 50 uten hjelm.
I nattemørket.
Maria blir rørt av møter med mennesker
som hun er glad i
og som hun lærer av.

I Uganda blir jeg Maria.
Maria er Aina Marie.

Lillebror Benji på kjøkkenet.

Frøken Svendsen og miss Langariti en søndag ettermiddag.

Steven full av liv.

Daniella.

Jeg prøvde meg på et "prosjekt fingermaling" med FOCUSbarna.

På store hvite gardiner fra Kid malte de sine gleder, håp og drømmer.

Det ble fargerikt.

Grøttid.

Julius, Sadat og Musa drikker grøt.

Fnisejenter.

Sandras smil.

Her kommer Julius som alle vil se. Han slenger seg på toppen av min rygg.

Naer ekvator

Et lite livstegn foer mine Uganda-dager er forbi. Lengre fortellinger faar komme siden.

Tiden har gaat fort. Samtidig er det som om jeg har vaert her lenge. De siste tre dagen har jeg vaert paa retreat med barneprosjektets frivillige og ansatte i Muyenga. Foer var det barneprosjektet, Sanyubabies Home og besoek til kjente og kjaere. Gode dager...

I dag stod jeg opp klokka seks for aa se demringen forvandle natten til dag. Lyset gis nye aspekt her nede.

Jeg merker, naa etter ti dager som gjest, at jeg setter pris paa hverdagen. Aa vaere paa besoek og midlertidig tilstede er spesielt paa en maate. Det er blitt uvant aa vaere saa hvit og synlig. En smule skamfullt aa vaere rik og heldig.

Men enda tre dager skal jeg befinne meg her nede og glede meg over gode moeter!

Uganda igjen

Det er nesten to og et halvt år siden jeg skrev et blogginnlegg fra Uganda. Her kommer et igjen.

Denne gangen er det annerledes. På en måte i alle fall. Jeg kom mandag kveld, i dag er det torsdag. Allerede. Tiden flyr, men likevel føles det som om jeg aldri har vært noen andre steder. Vet ikke hvordan jeg kan forklare det annerledes. Luktene, smakene, lydene - alle de gode gjensynene med gode venner - det er på en måte velkjent alt sammen selv om denne virkelighetens plass i meg har ligget brakk en stund. Hele tiden forventer jeg at Ingrid, Kay og Per skal dukke opp fra et eller annet sted.

Kontrastene utfordrer. Sånn sett er det mange inntrykk selv om jeg er her kort. I dag morres ble jeg skremt av hane ute i hagen da jeg skulle på do. Tror den blir middag i kveld.

Neste tirsdag til torsdag blir jeg med Children`s department på en retreat/training. På lørdag er det FMCP (FOcus Mulago Childrens Project) og forhåpentligvis et besøk til Sanyu Babies Home. Besøk til Dorcas, Moses, Vincent ... I går møtte jeg tidligere Hald-studenter (Eivind, Anne Margrethe, Prince, Faith, Neat, Pamela) - veldig kjekt!

Jeg er frisk og fin og har det bra og før jeg vet ord av det er jeg vel tilbake nord. Men fortsatt her jeg noen netter igjen under myggnettingen i Bweyogerere.

Olje

I går lente jeg meg mot vinden på Tangen.
I natt gikk en båt på grunn ved Såstein.
I dag våknet vi opp til oljelukt og forurenset skjærgård.

Sommermåneder

Jeg var i Lofoten i juni.
I morgen er det årets siste julidag.
Og i august letter mitt fly til Uganda.



Midnattsol.

Hennigsvær.

Sommerbris

Disse deilige dagene som dufter av døs.
Har ferie og lar humla suse.
Siste setning kunne vel fort blitt en facebook-status.
Men jeg er ikke på facebook, jeg er hjemme;
maler brygge, spiser is og bader.
17 grader i vannet.

God sommer!

Sogn og Fjordane

Den siste uka har jeg blitt overveldet av Sogn og Fjordanes storslåtte natur. For en som valser rundt i Oslo til vanlig skal det ikke mye friluft og horisont til før hverdagen blir satt i perspektiv. Nå har jeg kommet tilbake og går fortsatt rundt og tror at turen har gjort meg til et mer fredfyllt mennesker. Måtte det vare.

Grunnen til min fredsreise var forøvrig Operasjon Dagsverk som i år sammarbeider med Strømmestiftelsen - organisasjonen som har tro på fiskestenger framfor fisk. Fantastisk konspet som jeg mer enn gjerne går god for. Har engasjert ungdomsskoleelever og VGS-elever til å bli gira på Shonglap og jenter i Bangladesh gjennom et engasjerende foredrag (litt inhabil i omtalen, men dog).

Dette er meg på en stein i Måløy. Virkeligheten er selvfølgelig mange ganger så storslått! Neste uke inntar jeg Nordland! Og denne gangen skal jeg huske fotoapparatet.