Det er ikke alle forunt å bli vekket opp av en skrikende brannalarm kvart på fire - nattestid. For så å, med hjerte i halsen og noen litt varmere klær en pysj hurtig inntullet rundt en søvnig kropp, hive seg på dør.
Eller gjør jeg det?
Kjenner at mitt "ulv-ulv-forhold-til-brannalarmer" begynner å bekymre meg en smule. Selvfølgelig går jeg hurtig ut, men jeg løper ikke. Dessuten tar jeg meg tid til å låse døra! Ute lyser brannbilens blålys opp nattemørke på en uhyggelig måte, og en noe forvirret brannmann ikledd røykdykkerutstyr setter seg inn igjen i den røde bilen.
Det er ikke alle forunt å nok en gang oppdage at det bare var en teknisk feil uten røyk og ild. Heldigvis.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hi!!!!!!!!
You should start writing in English, so I would understand!!! hehehehehe...
See ya!
Saml på den kule opplevelsen.... i løpet av livet blir det en god del spennende brannalarmer. Jeg har evakuert student-internat - vært med på full alarm midt under konsert med 800 publikummere i Ibsenhuset + alle de kjedelige gangene da....... Men aldri har jeg fått se det der med røykdykker som skuffet må dra hjem.
Spar på den der - DEN VAR GOD.
Gleder meg til å se deg.... Jan Eggum sin CD "Alarmen går" toner ut på full styrke her nå.
Klem fra Kaja
Søøøta! Du e søt, snill å grei - ja, jeg digger deg!
D e ikke til å stikke under en stol at e e fem hakk gla i d!:P
Hi Aina!!
How are you doing?
I´m missing you!!
Keep in touch!!
Legg inn en kommentar