lørdag, oktober 28, 2006

Åja Åja a a a

Seriøst. Mer seriøst. Mest seriøst; Har valgt å dele denne bloggposten opp etter kindereggprinsippet, tre i en. Vel og vrak eller si ja takk alle deler.

1) Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre.

Det florerer av venner her nede, de være seg tobente, firbente eller flyvende. Selv om skogens brannkonstabel, fornemme bavianer og skravlepappegøyer hittil ikke har vært i vår omgangskrets, lever vi tett opp i Ugandas yrende dyreliv. Det er kakkelakker i kjøkkenskapet, maur i vinduskarmen, blodtørstige mygg sirklende rundt min myggnetting og firfirsler krypende oppetter veggene. I går oppdaget vi sovende flaggermus i husmønen og de tidligere nevnte gnagerne i pianoet (om det er rotter eller mus er uavklart) hørte jeg i går i klesskapet. Det som overrasker meg mest er hvor fort jeg egenlig slutter å overraske meg over nye skapninger. Selv storkene, som de første dagene ble sett på med STORE øyne der de suste over trafikkaoset, er nå blitt en integrert del av Kampalas bybilde sett gjennom en nordmanns øyne. Nevnte jeg forresten naboens gale valp som finner det festelig å bite folk i tærne? Tror jeg glemte det – men altså; den stikker innom med jevne mellomrom til stor skrekk for meg og Ingrid.

2) Livet mitt i Afrika og alt jeg har å gjøre.

Jeg innser at husmor er et altfor lite anerkjent yrke etter å ha brukt store deler av dagen på å vaske klær rene for svette og rødt støv. Fra den ene baljen til den andre. Skrubbing, skylling og atter skylling – hvordan klærne får til å glinse av såpe når jeg henger dem opp på snora vet ikke jeg. Kjenner forøvrig at det er blitt vasket mer hud av hendene enn skitt fra klærne – øvelse gjør vel mester med tiden?

Vi gjorde i går stor suksess da vi disket opp med norsk middag her hjemme: tomatsuppe (med spagetti) og pannekaker. Suppa falt bokstavelig talt i smak og våre vertsforeldre ble sittende å pønske hvordan suppeposer fra TORO best kunne importeres til Uganda. Snadder.

Ellers har den siste uka på FOCUS-kontoret stort sett gått med til ”typing” av boklister. Det er en stor ressurs når fire ungdommer fra Norge har med seg fire laptopper. Vel har håndskriften tidvis vært krevende og arkene mange, men nå som digitaliseringen er i boks, blir eventuell motløshet et tilbakelagt kapittel. Framtiden på universitetet virker lys og lovende (samt en smule skummel, det skal være sagt).

3) Barna i Afrika og alt de har å gjøre.

De finnes i Afrika – barna hvis framtidsutsikter er heller dårlige. I Uganda regner man med at halvparten av befolkningen er mellom 0 og 14 år. Av og til undres jeg på hva som egentlig må til for å tine en kald nordmann. Jeg lurer på hvor det brennende engasjementet mitt gjemmer seg der jeg går forbi - hvor treg reaksjonsevne er det mulig å få?

Riktignok er hovedvisjonene til FOCUS å ”gjøre Jesus kjent på skoler og universitet så han blir trodd, elsket og etterfulgt”, likefullt har de latt det holistiske menneskesynet fått konsekvenser og tatt nøden i området til etterretning. Hver lørdag fylles FOCUS arealet med levende latter og lek – det er barna som inntar området. Kapasiteten når det gjelder antall unger ligger på 300, men av mangel på sponsorer er det rundt 150 som er en del av prosjektet på det nåværende tidspunktet – en god halvpart kommer hver lørdag for å lære, leke og ete. Deler av staben som har ansvaret for prosjektet gikk selv en gang rundt i uniform en lørdag. De vet hvor mye det betyr – mer enn jeg kan ane.

Det er smilene jeg ser, småkranglene dem i mellom om hvem sin tur det egentlig er til å hoppe strikk. Jeg hører dem hive etter pusten etter å ha lekt sisten. Jeg kjenner dem klemme. Men bak alt sammen. Sanser jeg matlysten som får dem til å skule på poshoen som ligger igjen på tallerkenen min? Leser jeg mellom skolissene på det slitte fottøyet. Skjønner jeg at livet ikke en dans på palmeblader men en kamp utenfor FOCUS sine porter?

Det er godt å være med på å gi en flik av en hverdag til de som ingen har. Det er godt å se at noen ikke lar seg overmanne av håpløsheten, men går sammen om å bli mannssterke mot nød og fattigdom.

Alle, alle vil vi ha med... var det ikke sånn?

9 kommentarer:

UTE avdelingen sa...

Hei igjen min venn !!

Kinderegget ditt smakte. Dyrene i Afrika høres ikke hyggelige ut i mine ører - men utrolig om du såpass fort forsoner deg med deres eksistens. Kakkelakker, mus/rotter eller mygg er liksom ikke favoritt-dyra akkurat. Håper myggnettingen din gjør sin nytte, og alle mygg-midlene du måtte ha med deg.

Her er det ikke så mange dyr som kravler og kryper på denne årstiden. Selv sauene er slakta :-) - jeg inviterte mor og far til middag fredag, ba dem ta med fårikål. Det er skikkelig deilig norsk mat det. På høyde med den tomatsuppa du beskriver.
Må nok få lagt om til vinterdekk i løpet av uka. HP er på hyttetur med Melle & co til Nissedal. Snakket med dem på tlf - der snødde/sludda det tett.

Skulle ønske jeg satt på nok penger til bare å øke potten penger dere har der nede, slik at prosjetet på lørdager kunne romme 300 og ikke 150 barn. Penger har jeg ikke, men en ekstra bønn kan jeg jo sende.....

I går morges fikk jeg en overraskende spennende tekstmelding på telefonen fra Terje prest. Der stod:"Kan du hjelpe meg med å dekorere ett bord på tomas messa på søndag. tema jesu død og oppstandelse"
Jeg sa JA, og nå i ettermiddag skal jeg derfor ha "min første lille utstilling". Skremmende og spennende. Samarbeider med 2v som har lang erfaring fra dette. Jeg stiller ut med fire matrialbilder (rekved, glass + div). Tittelen på disse fire er "FRI !" "Redde jorden?", "Hudløs" og den siste har et helt lite salmevers fra "salmer 97 - nr 113" "O Herre, vi ber for din lidende verden". 2v stiller med "oppstandelsen". Innmari spennende. Tar bilde av bordet (alteret) og legger det ut på bloggen min om du har lyst til å se.

Kanskje ble dette mye meg og mitt Aina Marie, men du skal vite jeg tenker på deg, og nyter å lese dine livlige skriblerier.

Vi "snakkes"!

Stor klem fra Kajaq
<><

Unknown sa...

Tomatsuppe!

De har fatisk veldig god posesuppe her i Uganda og! Iallefall i Mbale. Knorr "Cream of tomato soup". Makaroni har de og!

Fint å se at det er flere som har oppdaget at klesvask er et slit. Jeg har funnet ut at det lønner seg å vaske litt, ofte.

Her er vi litt i ekstase etter at vi har funnet havregyn på et av de mange tusen (eller iallefall godt over 10) indiske supermarkedene her i byen. Havregrøt er godt!

Dyrene i kjøkkenskuffer og slikt finnes og i Mbale:( Falt ca 10-15 maur ut av snurretingen på boksåpneren i dag da jeg skulle åpne en boks med kyllingkjøtt for å lage den første kjøttmiddagen i residensen siden vi kom hit.

Men.. Mbale er utrolig bra! Håper Kampala fortsetter å innfri!

Klem!

Anonym sa...

Hei og hå min gode venn i Afrika!

Utrolig spennende å lese om alt du opplever. Høres ut som du har det kjekt. (kjekt er et ord jeg aldri tidligere i mitt liv har brukt, men etter knappe 2,5 mnd her i Nordfjord har jeg nemlig blitt påvirket av utallige rare dialekter)

Hverdagen din er ganske så totalt forskjellig fra min. Her begynner snøen å komme, det er kaldt, ikke annet enn hybelkaniner er å se, maten er norskere enn noen gang (raspeball og fårikål er stadig vekk på menyen), har både vaskemaskin OG tørketrommel, vi lever i sus og dus og alt som heter urettferdighet ser vi lite til.
Lykke til videre med dyren i afrika, tomatsuppe og taxier.

Gla i deg!
Klemmer fra Frøydis

nina sa...

jeg bare neeeevner at klesvask ikke er min sterkeste side heller...siv måtte ha et lite kurs med meg og anne-lise; hvordan vaske klær uten vaskemaskin?? nyt livet- hils ingrid:)

Anonym sa...

Hei Aina Marie!

Åjda! ...virkelig! -Og her er min store bekymring om jeg i det hele tatt skal gidde å lage middag i dag, eller bare spise brødskiver...

-men du, ha det fint og masse masse lykke til!
Glad i deg!
Klem Martine!

Anonym sa...

Kjære Aina Marie !
Så flott det er å få følge med på noen av dine oppplevelser og reaksjoner. Som du forstår fra mora di er det i ferd med å bli vinter her. Mormor og jeg var på Jonsetra en liten tur for 2 uker siden, ble overrakset av snøvær og kom oss nesten ikke ned igjen.
I dag sol og såviodt minusgrader. Natt til i går omtrent STORM, og et digert dre hos nesten-nabo deiset i bakken om natta, traff delvis taket på huset.
Men her hos oss har alle det nok nesten for godt.
Hos oss har vi fått ovn i peisen ( peisinnsats) og har nå en lun vedvarme i huset. Men ikke så varmt som du har det. Det er ikke kakerlakker og firfisler her-- gekkoer kalte vi det i Nigeria da jeg jobba der fra 35 år siden. Går det greitt med myggnettet ?
Hilsen og klem fra bf Jon og sikkert mormor ( som nå hekler pannebånd til Karoline)

Anonym sa...

Langt fra Uganda til Hønefoss...

Her hadde alle utekakelakkenne omkommet av kuldesjokk. Det er 10 kuldegrader og hvitt på plenen. Godt å se at du lever og har det bra der nede. Spennende å følge med deg, og Siri kommer sikkert til å ta en ekstra kikk under puta når hun legger seg i kveld...

Klem fra Siri og Morten

Marte sa...

Aina!:D
Uff, ja kakkerlakka... E frykta e møte dei i aracatuba. Har ikke møtt nokken her i Curitiba, men e frykta møte me flygende, ja FLYGENDE kakerlakka. IkikiK! Et stakkars sårt martehjerte tålakke slikt!!:/ E får prøve ¨å leve me jennom d. En gang pudding, alltid pudding (som min far kaller meg)..
Vi snakkes søta!
Gal i du:D

Anonym sa...

Hallo kjære Deg! :-) Det er langt fra en tysk AEG på et oppvarmet vaskerom til baljer, skrubbebrett og såpe! Det slår meg også hvor tilpasningsdyktige vi mennesker kan være når jeg leser det du skriver. Så nær nøden tipper jeg at nærhet og distanse på samme tis blir uungåelig. Klem fra en som bytter til vinterdekk og gleder seg til vinteren. Klem Knut