søndag, desember 17, 2006

Integritet og ordforråd

Ingrid utkjørt på vei hjem fra nok et bryllup.
Mitt navn er Sikkerhetsnål. Aina Marie Sikkerhetsnål.
Danseøving før det store Christmaspartyet som går av stabelen lille julaften.
Ti og tusen tommeltotter å holde styr på når "the tabelmats" skal flettes.
Barbente mennesker er STOR underholdning. Tok likevel ikke skotøyet serriøst før noen fortalte meg om de små "markene" som kan krype inn i fotsålen.
Jeg setter meg i bilen. Klokken nærmer seg halv åtte. Har vært våken i nesten halvannen time alt. Dusjet, kledd meg og spist. Nå er det bare en kjøretur som skiller meg fra focuskontoret på andre siden av Kampala.

Kontoret er ikke bare et kontor men en ansamling bygninger innefor porter. Selve kontoret er av murstein, men ellers gjør mange containere jobben som småkontor, lagringsplass og bokbutikk. Barneprosjektets klasserom har blikktak og vegger. Pultene hører er oldfashion sett med norske briller. Disse to ukene før jul er satt av for de eldste prosjektbarna. Det er juleferie fra vanlige skoler, men hos Focus er det aktivitet. Mandag til fredag kommer de for å lære håndverk – eller lifeskills. Rastafletter, perlesmykker og sivkurver. En klasse sitter foran skjermen fordypet i tastaturet, en annen læres opp i en strikkemaskin. Det blir utviklet evner som kan hjelpe på et trangt budsjett senere i livet. Et alternativ til en kriminell framtid hvis studiene ikke går i boks.

Med målrettede skritt går jeg mot min klasse – i fem dager har jeg flettet ”tabelmats”. I fem dager har jeg sittet og hørt seks jenter i fnisealderen snakke luganda, snappet om noen ord og fått den eldre læreren til å knekke av latter. ”Bampita Kikwnso”. Det er ikke alle som klarer å snekre sammen setningen ”De kaller meg Sikkerhetsnål”. Men om vokabularets ikke er særlig stort, tar jentenes latter større og større plass i mitt hjerte. Mengden har blitt latter – latter kommer fra munner og munnene bærer historier jeg fortsatt bare aner. Barna som kommer her har ikke den reklamens ideale barndom rundt nakken.

Det slår meg, der vi sitter og drikker grøten gitt av World Food Program fra fargerike plastikkopper, at Focus har integritet. Politikken ”gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør” er lagt på hylla og naboens nød er tatt på alvor. En organisasjon som ikke bare peker på lyset med ord men også med gjerning –blir nesten en smule stolt av å # være ansatt”.

Jeg reiser meg opp, småstiv av å sitte på trebenken hele dagen. Det er på tide å sette nesen hjemover mot Bweyogerere. Heldigvis er mit ordforråd vokst i løpet av dagen.

Tunala Bagana.
Vi sees.

3 kommentarer:

Marte sa...

Aa Aina! E fikk brev paa torsdag - TUUUSN TAKK!!!:D
Mitt hjerte fryder seg!:)
Du + kamera = fine bilder! Parabéns, gratulerer:)
Superklem fra Marte;)

UTE avdelingen sa...

Hei Aina Marie.

flott at dere får bruke så mye tid med slum-barna nå når universitetet er stengt. At du "heter" Aina Marie Sikkerhetsnål er jo... snodig... Kjært barn mange navn pleier nå jeg å si.

God Jul ønsker jeg deg og alle de du omgåes. Skjønte på deg at du kanskje blir uten nett en stund. Tankene som flyr til deg er like mange likevel.
Klem fra Kajaqen
<><

Snart basseng trening med kajakk i Heistadhallen nå :-)

Anonym sa...

hei aina,en liten hilsen med ønsker om en god jul i den Ugandiske varme.Fra Ingrids mor og far