Stolte føtter

Det er lørdag nok en gang. Det er pølser til frokost og imøtekommende barnesmil på Focusplassen. Det er grøt fra World Feed Program i store plastikkopper og nerver før undervisning i en klasse. Det er lørdag nok en gang.

Et lite glimt fra en dagens formiddag:

Den minste jenta danser rundt meg der jeg gjør så godt jeg kan i møte med de eldre jentenes tauhopping. ”Sagala gato” (jeg liker ikke sko) – sier jeg og tar av meg fottøyet i et forsøk på å lett byrden der jeg løper inn i leken med barnslig iver. Hun tar av seg skoene hun også.

Eller kan jeg kalle det sko? Borrelåsen på sandalreimene har forlengst gått ut i streik og sålen har krympet inn både foran og bak. Vi strever lenge for å få dem på foten når friminuttet er over.

Jeg har rukket å spise lunsj med fingrene som gaffel når hun kommer bort til meg igjen. Hun forklarer i vei på luganda, men det er ikke før jeg senker mitt blikk at jeg skjønner hvorfor øynene hennes strutter av stolthet – hun har fått nye sko. Posene med ”fretex”klær fra Norge som Ingrids familie hadde med dekorert hennes små barneføtter med et par sandaler som skinner i formiddagssolen.