Korridorpasienter – ordet får en helt annen betydning der vi går i gangene på Mulago Hospital – Ugandas største sykehus. På stråmatter ligger og sitter mennesker. Noen prøver å tyde ordene fra en skurrete radio. Noen deler en kjekspakke. Noen sover. Hjulet på en båre er punktert. En katt smyger seg inn døren.
Vi går. Opp den ene korridoren. Ned den andre korridoren. Ser ting som ikke er morsomt å se. Tenker at kjære vene hvor er det blitt av hygienereglene? Rister på hodet når det fortelles at ukentlig hives uidentifiserte lik i en massegrav. Ser ned når vi får høre om AIDS pasienter som prøvde vingene fra øverste etasje. Vet skamfullt at det er de private luksusrommene som ville vært vår skjebne dersom ulykken var ute.
Kommer tilbake og tror et øyeblikk at meningen med livet ikke kan være annet enn å ta fatt på medisinstudiene. For så – når ting har sunket litt ned – å huske at ” Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.” (1.Kor 12:5)
Vi går. Opp den ene korridoren. Ned den andre korridoren. Ser ting som ikke er morsomt å se. Tenker at kjære vene hvor er det blitt av hygienereglene? Rister på hodet når det fortelles at ukentlig hives uidentifiserte lik i en massegrav. Ser ned når vi får høre om AIDS pasienter som prøvde vingene fra øverste etasje. Vet skamfullt at det er de private luksusrommene som ville vært vår skjebne dersom ulykken var ute.
Kommer tilbake og tror et øyeblikk at meningen med livet ikke kan være annet enn å ta fatt på medisinstudiene. For så – når ting har sunket litt ned – å huske at ” Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.” (1.Kor 12:5)
Så er vi tilbake igjen. I korridorene. Denne gangen med en pose babyklær under armen. Prøver å gi noen trengende. Ser et nurk som kom tilverden for ti timer siden. Ber for en gutt som har drukket parafin. Har våre tvil om barnet noen gang kommer til å vokse inn i genseren fra posen. Gir sokker til en jente med så tynne armer at det er som på TV.
Dette skjer ikke i virkeligheten, tenker jeg. Dette er bare på TV.
Men sykehuset lyver ikke. Og jeg vet at barna som ligger i sengene er de få utvalgte. Mange dør i landsbyene langt borte fra alt som heter medisinsk behandling.
Andre er født i Norge.
.JPG)
Janet - en engel paa barneprosjektet
2 kommentarer:
H J E L P
no forstaar e litt mer kjaere venn. D e ikke lett.
Heilt paa graaten. E har lyst aa bare fikse alt, slik at alle kan ha det godt!!!
Verden e urettferdi. Stakkars den som virkeli faar se d me oynene, kjenne d paa kroppen...
Mye lettere aa se d paa TVn som man bare kan skru av...
Tenke paa d kjaere venn!
hei du friske heldige norsk-fødte jente.
Dette er beinhard kost. Skjønte det på telefonen at sykehusbesøkene stiller i en helt spesiell særklasse.
Skulle tro livet var en urettferdig lottotrekning, der vi er av de få som får den store gevinsten.
Vi må vel bare prøve å holde fast på historien om sjøstjernene - vi kan bare hjelpe noen av de noen vi møter på vår vei.
Jeg er heldig - sitter på et norsk sykehus, der de klagene vi kommer med på stil og standard blir helt merkelige sett i dette store perspektivet.
Men det er alltid noen som har det værre enn oss - vår egne "små" problemer må vi likevel ta på alvor. leve livet så godt vi kan - og hjelpe litt til med det vi har mulighet til......
Husk nå på at om vi skal klare å fortsette å gi må vi stadig øve på å være greie med og støtte oss selv - akkurat der vi er.
STOR varm klem fra mamma Kaja
<><
Legg inn en kommentar