Øyhopping og en kommende brud

Dette er flotte Martine. Hun skal i løpet av sommeren stå brud - og i den forbindelse dro vi ut på et utdrikknigslag alla øyhopping i Oslo-fjorden.


Aina Marie og Randi venter og venter på følget som aldri kommer.


Lappede seigmenn (og damer!)


Bokstavelig talt hoppende glad for å vinne kubbespillet!

Grilling på gressplen.

Fiskeboller og smil

Sånn føles lesesalen når man skal lese til eksamen

- men nå er den tid forbi (halleluja) og jeg har hevet meg over nedpakking av rommet mitt (ettersom jeg skal flytte). Blant rotet mitt fant jeg en lapp hvor det stod gjennomsnittlig innhold i ulik hermetikk og annen embalasje.

Tomatbønner - 382 stk
Hermetiske erter - 461 stk.
Sølvløk i glass -52 stk
Joikakaker - 22 stk
Smarties - 43 drops
Kremtopper - 30 stk.
Fiskeboller - 17-20 stk
Smilpakke - 13 stk

Etter å ha lest på eksamen i det som føles som en e v i g h e t, kjennes det godt å kunne fylle topplokket med helt unyttig informasjon igjen.

Dette er herlige Faith!


Og til slutt sommerens hete potet på bokfronten:
The Irresistible Revolution - living as an ordinary radical (Shane Claiborne - det er han med brillene og skautet).

"Most good things have been said far too many times and just need to be lived."

Bekymringsløs

Mirakuløst

Dette vindunderet er min nye og etterlengtede fetter. På bildene rundt 27 timer.
Velkommen kjekken - du er det mest fantastiske jeg har sett på lenge!

From my point of view

Nok

Noen har etterlyst et innlegg. Nå skal det være sagt at jeg sjelden skriver særlig bra på kommando, derfor nøyer jeg meg med tre utvalgte ord etterfulgt av et spørsmålstegn. Tre ord som utfordrer meg og mine tanker om balanse, om det livgivende samt valgene mine.

Hva er nok?

Vår i Oslo

Hestehov i grøftekantene (og på kjøkkenbordet etterhvert), kvitrende fugler i buskaset og lyse kvelder - F A N T A S T I S K. I tillegg har jeg allerede unnagjort 10 studiepoeng og i helga var det knallvær. Kom hjem fra jobb og grillet i hagen. De tre kommende helgene skal jeg i tre (!) konfirmasjoner - godt for meg at jeg liker kakebord!



Og gjett hvem som fikk tvillingplomme en dag hun skulle lage seg speilegg? Meg! Viste ikke at det gikk an en gang!


Ha en god dag folkens!

Påskebilder

Påskeferien fant sted i London, Langesund og Oslo. Her er noen (nesten) ordløse øyeblikk.

Hey - guess who I met at Hampton Court!
Tuben er beveger seg som i et tannpastanettverk under Londons overflate.

Påskefrokost med lillesøster




Og så til slutt mine joggeskos varierte påskeferie.
Først i en blomstrende , engelsk parkDeretter i Londons stenlagte gater (eller er det mosaikk?)Og til slutt i Langesunds snø

Minnenes oppblomstring

I helgen har jeg snakket, husket, mimret, delt, ledd, tenkt og gitt klemmer. Sam, Faith og Pamela var i Oslo og sammen med mitt tidligere teammedlem Kay var det nesten som å ha et lite mini-uganda i hovedstaden.

Vigelandsparken - eller kanskje bedre kjent som "the park with the naked people".


Pamela er like sinna som sinnataggen.
Sam snakker i telefon med votter (måtte låne litt klær så han ikke frøs seg hvit)
Faith i sitt vanlige, livgivende humør.
Sjokolade- og rosinboller spises mens vi venter på en trikk.
Frokost søndag morgen - amerikanske pannekaker i solsteken utenfor kjøkkenet.


Ting jeg ikke har tenkt på på lenge, som plutselig ble så virkelig:
-hvor glad jeg er i matoke
-hvordan man sier "ih", "eh" og andre begeistrede lyder
-hvilken "tids-ro" ugandere utstråler"
-hvor god Sam er til å lage rymter med hendene
-sangen "how deep the Father's love for us" vi memorerte på vår vei mot Lira
-mengden sukker i teen
-smaken av chapati
-uttrykket: That ka-boy
-hvor glad man kan bli i mennesker

Nåden er din dagligdag

Nåden er din dagligdag,

hverdagen, det nære.
Mennesker at leve med
nåden er: at være.

Nåden er den kærlighed
som ble grundløst givet.
Nåden er den hverdag
som binder dig til livet.


Nåden er et ord fra Gud
over alle dage,
Nåden er når alt er tabt
at få alt tilbage.

Nåden er hver levet dag,
hvært tilfældigt møde.
Nåden er det levende,
som står op af døde.

Uden håp og uden Gud
la'r vi døden råde.
Tro og håb og kærlighed
får vi kun af nåde.

(t:Johannes Møllehave)

Da treet som snart skal ut kom inn

Man får ikke mer morro enn man lager selv - og jammen er det morro og ta treet ved rota.


"Oi oi oi dere, dette treet var fint det!" "Neih! Åh! Kom å se på dette!"


Estetisk vinterlandskap.


Det perfekte treet dukker plutselig opp.


Lenge leve innpakning - det er det ytre som teller.


Linselus går bersjerk.

Pepperkakebaking II

Mitt forrige innlegg krever en (etterspurt) oppfølging. Grunnen til at jeg likevel har drøyet med skriv nummer to kommer etterhvert til å bli klart.

Jeg spoler tilbake til meg selv den dagen deigen nettopp var satt. Etter et par timer var utbakingens tid kommet. Jeg gikk, en smule forventningsfull, bort til kjøleskapet. Luket det opp. Tok den røde bollen ut. Smilte fornøyd da deigens farge så upåklagelig perfekt ut. Så oppdaget jeg at deigen var hard. Unormalt hard til pepperkakedeig å være. Tragediens innsikt innså jeg likevel ikke før noen minutter senere da jeg skulle varme den myk igjen og kjevle den ut. Den forble hard. Etterhvert smuldret deig-steinen også opp i deig-grus. Alt selvfølgelig til min store overraskelse og fortvilelse.

Hvorfor meg? Hvilket nederlag? Min egen eksprimentelle deig rett i vasken.

Kriseløsningen ble fort satt i verk. Bånn gass til nærmeste butikk som solgte (beklager å måtte innrømme det) ferdiglaget deig. Psykisk innstilt som vi var, både jeg og mine søsken, på å bake måtte vi ty til denne konserveringsmiddelens vei. Jeg vet dette høres ut som en unnskyldning - og det er det.


Stein-deigen ble maule-deig (samt et brett med noe som kan minne om (smuldrete) peppernøtter. Resten av den gikk i søppla.

Et nytt kritisk punkt kom da vi skulle sette opp pepperkake-julekrybben. Den var både bakt, pyntet og montert med kjærlighet.


Krybben før den fatale kjele-hendelse.

I det vi skulle til å ta et fornøyd skritt tilbake for å beskue kveldens verk, klarte jeg (!) å miste taket i kjelen så den fallt med en faretruende stor kraft mot den skjøre krybbe. Jeg ropte i fortvilelse, min søster løp skremt til seng mens min lillebror øste ut med kompliment da jeg (noe sint) reparerte krybbens tak som nå hadde fått en ny vri. "Dette ble jo mye bedre Aina Marie. Kom og se Randi - dette ble mye finere".

Når enden er god er allting godt.
Mulig at det stemmer i dette tilfellet i alle fall.


Krybbetak med vri

Nok en gang: GOD JUL.

Jeg har juleferie.
Det kjennes nesten litt pussig.

Laget nettopp en pepperkakedeig som jeg sammen med mine søsken skal angripe med mann og kone former for å lage mann og kone kaker. Har aldri vært særlig fan av å følge oppskrifter slavisk. Det går som regel greit, men denne gangen er jeg redd oppskriftene har tatt hevn. Jeg klarte nemlig - da jeg var i mitt kreative hjørne og puttet revet appelsinskall i gryta - å glemme de to eggene. Mon tro hva det vil føre til. Ser for meg de fire følgende alternativer:

1) det blir noen smuldrete kaker som forårsaker kakesmuler i sofaen
2) kakene blir så eksepsjonelt gode at folk spør meg om oppskriften
3) man merker ingen forskjell
4) man spiser pepperkakene og tenker "det er noen som mangler, jeg kan bare ikke sette fingeren på hva."






Bilder fra Langesund og (delvis) Oslo.

God advent videre.

Høstglimt

Lia gård i morgentåke.


Bollebaking en høstkveld. Kollektivet.


Har prestekragene gått på MF?


Kollektivtur til Nordmarkskapellet


Lillesøster på hovedstadbesøk.


Bladene faller, eksamen kryper nærmere og ute blir det mørkt klokka fire.