Sånn er det

Det kan jo være kjekt å få noe annet enn ord en gang innimellom. Utfordringen har vært å få lagt ut bilder da dette er et område datamaskinen ikke har vist seg villig til å sammarbeide. Men nå, etter å ha redusert størreslen, ser det ut til å funke.

Et bybilde. Bodaboda og trafikkaos. Syltetøy! Hadde denne planen om å spare "et lite stykke Norge" til rundt jultider. Men våre venner i pianoet og klesskapet (og i det hele tatt overalt), musene, klarte ikke vente. Og for å si det sånn så er det ikke bare sjokoladen som har blir utsatt for musespising. Jeg nevner i fleng: vårt grove mel, risgrøtposen, kjeksen og vestlandslefsepakka. Jaja, det er vel ved å gi at vi får! Typing books til den store gullmedalje. Ingrid og Kay.Herlige barn. Herlige smil.
Dette er hvor jeg og Ingrid bor. Bak røde porter (som er låst). Når vi kommer kjørende i bil (altså som passajerer) tuter vi to ganger (et hemmelig signal) før hushjelpen, Janet, kommer og åpner opp. For noen dager siden kunne jeg smykke meg med replikken " Jeg går bare ut i hagen og jogger litt". Det høres ut som en vits - men er ingen. Ble fortalt før vi dro ned her at en joggende muzungo (hviting) er som et fesjå. Hva gjør man vel ikke for å unngå å bli beglodd? Gjemmer seg bak røde murer. Lattervekkende var det uansett.