tirsdag, mars 20, 2007

Med nesa nordover

Det er innsekter overalt. En bille i sofaen gjør tilnærmelser jeg slettes ikke liker, myggen tørster etter mitt blod, et ensomt, lite kadaver har endt sine insektdager i sluket og en liten mark med vinger kjemper tappert sin dødskamp i kyllingsausen på tallerkenen min. Jeg ser stygt på kakerlakken i dusjen helt til den spurter av gårde.

Vi er i Lira, Nord Uganda. Nord Uganda med en blodig historie. Med FN biler og World Food Program trailere på veiene. Med flyktningleirer et steinkast unna og en sprø stamme, i følge Monica som hostet oss, hvis kultur er å stjele kuer etter å ha drept gjeteren. ”Senest i forrige uke...”, sier hun. ”Huff og huff ,”sier jeg og søker med blikket etter gaffelen som slettes ikke er der.

Vi er i Lira for å inspirere og motivere våre medarbeidere i Nord. Aina Marie, Kay, Faith, Eddie, Brian og Michael. Det snakkes om KRA (Key Result Areas) for FATT (Focus Associate Trainer’s Team) medlemmene i Lira, det holdes andakter, fortelles om Bibelstudieteknikker og spises lunsj i en stråhytte som er overraskende kjølig hvis man tar varmen utenfor i betraktning.

Monica forteller om barna i Afrika mens vi spiser kveldsmat. Barn som blir kidnappet for å hjernevaskes til soldater. ”Drikk din fars blod”. ”Drep din mor”. Stigmatisering av HIV/AIDS barn. Desperat prostitusjon i flyktningleirer. Et hjerteløst løp for livet i skuddregn og en lillebror som blir liggende igjen. Såret.

Tenk på barna i Afrika. Hvis du klarer. For meg blir det for mye. For uvirkelig og sterkt. For fjernt – selv når jeg sitter rundt et middagsbord og vet at like nedi gata ligger barna og skal tilbringe nok en kald natt på en hard pappeskebit.

Det er mørkt ute. Det var det lyset som ikke skal settes under bøtta, tenker jeg og kryper under myggnettingen. Madrassen er myk.

Redningsvestminner fra em baattur paa Vioctoriasjoen paa vei til en sjimpanseooy. Ingrid og Aina Marie.
Kay huker seg ut av en straahytte.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Sterkt!! Saanne ting skjer jo bare paa film...
Mindre enn tre uker til Norge naa!

UTE avdelingen sa...

Hei igjen Aina Marie !

Dette høres inmari tøft og ille ut. At verden skal være så ond. Ikke til å tro, og skjønner godt at det blir for mye. Hadde vært kjekt med en tlf.prat snart.
Vårklem fra Kaja
<><

Anonym sa...

Kjære Aina Marie! Vi er mange som gleder oss til du kommer hjem! En liten vårhilsen fra oss to i Krogshavn. Vi så mange blåveis på tur i skauen i dag. Har sendt 20årshilsen til TA og gleder oss til feiring etter påske.
Stor klem fra bestemor og bestefar