Utreisen rykker stadig nærmere, men selv om det hele fortsatt står for meg som noe nokså uvirkelig, virkeliggjøres alt når vaksiner settes og undervisningsopplegget ruller videre. Tre sprøyter er tatt hittil og to står igjen. I tillegg kommer malariabeskyttelse i ulike variasjoner - det være seg myggnett, tabeletter elller myggspray til kropp og klær. Hovedregelen er å opptre med varsomhet med tanke på mat : skyll, skrell, stek og styr unna risker.
Uganda "personifiseres" gjennom landinformasjon og er ikke lengre en del av det store fattige landet "Afrika". Mine ugandiske medstudenter har fram til nå beskrevet Kampala, dvs. hovedstaden, som en "crowded" by hvor bananer av ulikt kaliber florerer. Jeg skjønner at kultursjokk nok ikke er til å unngå, men innser nok neppe rekkevidden av utfordringne som, i følge erfarne lærere og lærebøker, vil komme. Foreløpig følger jeg filosofien til Timon og Pumba, spiser brasiliansk sjokolade over norske-svenske/brasilianske-argentinskevitser og forestiller meg reaksjonen til sørkandidatene den dagen årets første snøfall finner sted.
Eller for å si det på swahili: Hakuna matata!
