tirsdag, august 29, 2006

Kiki Kafi

Eller "hei" som en ville sagt på godt norsk

Utreisen rykker stadig nærmere, men selv om det hele fortsatt står for meg som noe nokså uvirkelig, virkeliggjøres alt når vaksiner settes og undervisningsopplegget ruller videre. Tre sprøyter er tatt hittil og to står igjen. I tillegg kommer malariabeskyttelse i ulike variasjoner - det være seg myggnett, tabeletter elller myggspray til kropp og klær. Hovedregelen er å opptre med varsomhet med tanke på mat : skyll, skrell, stek og styr unna risker.



Uganda "personifiseres" gjennom landinformasjon og er ikke lengre en del av det store fattige landet "Afrika". Mine ugandiske medstudenter har fram til nå beskrevet Kampala, dvs. hovedstaden, som en "crowded" by hvor bananer av ulikt kaliber florerer. Jeg skjønner at kultursjokk nok ikke er til å unngå, men innser nok neppe rekkevidden av utfordringne som, i følge erfarne lærere og lærebøker, vil komme. Foreløpig følger jeg filosofien til Timon og Pumba, spiser brasiliansk sjokolade over norske-svenske/brasilianske-argentinskevitser og forestiller meg reaksjonen til sørkandidatene den dagen årets første snøfall finner sted.

Eller for å si det på swahili: Hakuna matata!

fredag, august 18, 2006

En sommerfugl på øverste trappetrinn

Mitt første skriv på min første blogg. Det er august, Hald og internasjonalt miljø idyllisk plassert i Mandal - en sørlandsperle av de få (sett fra en fersk "mandaling" sitt stådsted). Min visjon er å gjøre dette til et sted der kjente og kjære (eventuelt ukjente og mindre kjære) kan holde seg oppdatert på mine sysler både her i hjemlandet og i det (på det nåværende tidspunkt) heller ukjente Uganda. Banalt sagt en publisering av det som ellers ville ta form som fellesmailer.

Well; litt over to døgn har jeg nå befunnet meg her. Dagene fylles med stadig nye navn, undervisning, samtaler på mer eller mindre flytende engelsk og smil. Gjesper mer enn vanlig, men tar det som et godt tegn da sosiale aktiviteter til en viss grad prioriteres forann søvn. Ser med spente sommerfugler på de framtidige 6-7 ukene, skjønt disse sommerfuglene er som ingenting å regne sammenlignet med Ugandasommerfugler. 6 måneder i Øst-Afrika ligger foran meg. Verden ligger for mine føtter (føles det som!). En god magefølelse selv om det ikke helt har gått opp for en stakkars 19-åring enda at hun for en 6 månders periode skal forlate brunost og bunad. Jeg står på trappene til et år fylt til randen av erfaringer og utfordringer. Du store verden! For verden er stor og jeg er mindre enn liten.

Lirker av meg klisjeer som sannsynligvis vil vise seg sanne.
Men sånn er det når sommerfugler danser i magen.