En mobil og en Bibel har forsvunnet under barneleiren og det er bestemt fra høyere hold at ingen får sette seg i bussen før all bagasje er gjennomsøkt. Som voksenperson er jeg blant gjennomsøkerne. Ubehaget kjennes til langt ned i magesekken. ”Kjære Jesus la meg sleppe å finne den telefonen.” En liten krabats sengetøy lukter som om blæren har hatt et uhell. Hvilken verdighet er det jeg tråkker på?Det er få busser men mange barn. Sardiner i boks.
Nede ved Victoriasjøen en tidlig morgen for å hente vann til morgenens kattevask. Eller, for dem som er en smule søvnige klokken halv sju (les. Aina Marie), ta med englesåpen lillesøster har gitt deg ned til vannet og benytt deg av naturens badekar. 
3 kommentarer:
Hei Aina Marie.
Sitter på datarommet på sykehuset. Topp maskiner her. Alt vel - jeg jobber med det jeg skal :-)
Kjekt å se bildene av ungene - det var jommen en full buss. Men hvem om noen fant mobilen og bibel. Høres ut som beinharde regler.... nok litt annerledes enn her ja.
Er jevnilg om ikke daglig mulig å nå på e-post. telefonen har jeg alltid på :-)
Gla i deg.
Mamma Kajaq
<><
Aina Marie!
Du tar så fine bilder! -blir helt fascinert av å se på de... :)
Ha det fint
og masse lykke til videre! Håper alt er bra med deg.
Klemmer fra Martine!
(p.s.: jeg overlever studenttilværa! det er faktisk ganske så fint...hurra! hehe:) sjåast!)
Søndagshilsen fra mormor og bestefar Jon : Så flotte bilder. Hørte av Kaja at dere hadde pratet sammen i dag. Her er velstand, litt snø og såvidt mulighet for å gå på ski. Klem fra oss begge
Legg inn en kommentar