Herlig saksofonist i kirken vi går i - St. Francis.

Aina Marie, Per og Ingird jobber med å utvikle Bibellæreplanen for barneprosjektet.

Kontoret til FOCUS (Fellowship Of Christian Unions) ligger midt i et slumområde, og mandag ble vi med noen av barneprosjektets ansatte på hjemmebesøk til enkelte av prosjektbarna. Plutselig står jeg opp i noe som er så fjernt fra det jeg har oppvokst til at det er vanskelig å fatte. Jeg begriper det ikke.

Blikktak som umulig kan holde regnet ute.
Små, trange rom hvor en familie på 9 har sitt hjem.
Et barn med malaria.
Klær som er hullete og skitne.

Vi kommer inn i et hjem og finner en meget syk og meget spinkel kvinne liggende på en madrass. Ikke orker hun sitte oppreist og meningen med livet virker fjern. Vi spør om hun har spist? Nei. Men hun ba den fem år (?) gamle jenta som hun har ansvaret for om å gå og kjøpe juice. Jenta sitter på mitt fang og studerer de hvite hendene mine mens hun luller i vei på luganda.

Hun smiler og klapper hendene mine sammen. Jeg tenker bare at hun er altfor liten til å kjøpe juice.

Vi ber før vi går, men jeg føler meg liten. Er glad for at Gud er større tross alt. Er glad for at FOCUS sannsynligvis kommer til å fikse litt medisiner til den damen.