fredag, januar 19, 2007

Tegnsetting fra hverdagen

Komma til ettertanke

, en liten gutt utenfor bussen. En improvisert bandasje er surret rundt foten. Han halter. ”Madan, please give me five hundered for buying books!”
WWJD? Jeg gjør ingenting, men gjemmer meg bak unnskyldningen om at tiggere som øyensynlig ber om bokpenger egentlig går og lengter etter lim for sniffing.

, jeg går på et barn. En liten, halvveis usynlig jente med store øyne som sitter stille inntil en lyktestolpe. Jeg ser henne ikke. Jeg har ingen unnskyldninger. Bare skam. Hun gir meg et stort, taust blikk – jeg så henne ikke. Hvor mange andre er det jeg overser?

Lattervekkende pareteser

( ) en smilende krabat på sykkel har bundet sin lille geitekilling etter det ene beinet. Panisk breking kommer fra den der den hopper etter beste evne på tre bein bak sykkelen. Gutten tråkker på og ler.

( ) det er søndagsmiddag hos familien Aguku (= vertsfamilien). Chapatiene (lompelignende lefse som smaker pannekake uten sukker) er satt fram på bordet og sammen med dem risen, bønnene og kjøttet som bader i saus. Lillebror Benji har alt bedt for maten og hele familiens oppmerksomhet er nå rettet mot - fjernsynet. Det er søndag og reprise av den meget populære, spanske (men dubbet til engelsk) og helt harry såpeserien ”Woman of my life”. Hotell Cæsar, Home and Away og De Syv Søstre i en salig blanding. Hva kan vi annet enn å smile i skjegget når mor og far oppslukt jubler over oppklarte justismord og klisjéfylte kjærlighetserklæringer?

Selvstendige punktum

. lysene dør ut og det blir med ett mørkt. Strømmen har gått. Men øynene rekker ikke vende seg til nattens teppe før et hav av lyspunkt blottes over hodene på oss. Stjernehimmelen i Afrikas bekmørke er et ubeskrivelig vakkert kunstverk.

. klokka er fem på seks. Shortsen min er våt etter gårsdagens bading og skoene er røde og skitne. Etter seks, spinkle timer under en myggnetting som falt ned og ga mine lunger pustebesvær, er jeg fortsatt i tvil om jeg er klar for denne joggeturen. ”Don´t even think of staying in bed”. En skremmende høy stemme bryter de tause gjesp. Er man rollemodell på barneleir så er man rollemodell. Jeg går ut og lar den mørke morgenen omslutte meg. Skal tro om det er lyst når vi har jogget ferdig.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Aina Marie !
Håper det gikk greitt med joggeturen i morges. Du gir tankefulle glomt inn i nettopp det å være blandt de som trenger alt, men hvor det er vanskelig å vite når du skal vise omsorg og gi noe. Mormor og jeg har jo erfart dette mange ganer i livet, ikke minst i Korea-- det er en menneskealder siden. Men slik er det i store deler av verden. Hvordan vi BEST kan hjelpe er et stort spørsmål, men det er et privilegium at vi har muligheten til å gi av vår overflod. Heldigvis er det mange flotte hjelpeprosjekter på gang. Nå har jo systemet med mikrokreditt blitt flott presentert.
Her er alt vel- i dag strålende sol over såvidt rimfrost-bakke. Hørte at du hadde snakket med Kaja nå. I dag er det den store dagen for boro Jo Vemund. Permiære i kveld- han kommer hit for å sove i natt, og i morgen kommer alle sammen minus Aina Marie til etterpå-fest. Vi er grusomt stolte av JV-- og her ser du hva som sto i Varden i går om han : http://www.varden.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070118/KULTUR/101180172/1010/_
Du får masse fine impulser og erfaringer -- tenker på deg.
Klem fra mormor og bf. Jon

Anonym sa...

Kjære Aina Marie !
Håper det gikk greitt med joggeturen i morges. Du gir tankefulle glomt inn i nettopp det å være blandt de som trenger alt, men hvor det er vanskelig å vite når du skal vise omsorg og gi noe. Mormor og jeg har jo erfart dette mange ganer i livet, ikke minst i Korea-- det er en menneskealder siden. Men slik er det i store deler av verden. Hvordan vi BEST kan hjelpe er et stort spørsmål, men det er et privilegium at vi har muligheten til å gi av vår overflod. Heldigvis er det mange flotte hjelpeprosjekter på gang. Nå har jo systemet med mikrokreditt blitt flott presentert.
Her er alt vel- i dag strålende sol over såvidt rimfrost-bakke. Hørte at du hadde snakket med Kaja nå. I dag er det den store dagen for boro Jo Vemund. Permiære i kveld- han kommer hit for å sove i natt, og i morgen kommer alle sammen minus Aina Marie til etterpå-fest. Vi er grusomt stolte av JV-- og her ser du hva som sto i Varden i går om han : http://www.varden.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070118/KULTUR/101180172/1010/_
Du får masse fine impulser og erfaringer -- tenker på deg.
Klem fra mormor og bf. Jon

Anonym sa...

Hei igjen-- ser at du laget nok en rapport etter 1/2 time-- gleder oss til å lese sammen

UTE avdelingen sa...

Hei Aina Marie.
komma, parantes og punktum. Utrolige store og små glimt. Er hjemkommet etter vellykket Steen-Johnsen party. Joviss var helt utrolig, og Torstein snakket hele forestillingen i falsett.
Ungene var elleville.... mange små i salen gråt. Tannbørsten og ikke minst borret er skummelt må vite.
Kjekt med telefonpraten - da kjente jeg liksom igjen noen av glimtene du tegner i bloggen.
Klem fra mamma Kajaq