”This camp is not for fun, it is for learning.”
Når prosjektbarna skal på fire dagers leir er det i de ansattes øyne en unik mulighet til å være voksne rollemodeller samt å gi ut ”nistepakker” med lifeskills som sårt trengs i en fattig uganders hverdag. Talere kommer og gir barna bein i nesa, forteller dem at utdanning er veien ut av fattigdom, at HIV/AIDS ikke er en spøk, at hver og en av dem er spesielle og skapt i Guds bilde. ”Ikke la noen ta fra deg det!”
Det er så mange glimt som forsvinner på veien fra Uganda til Norge. Det er så mange opplevelser som forblir i mitt hjerte. Jeg unders på om jeg noen gang kommer til å bli den samme?
Når prosjektbarna skal på fire dagers leir er det i de ansattes øyne en unik mulighet til å være voksne rollemodeller samt å gi ut ”nistepakker” med lifeskills som sårt trengs i en fattig uganders hverdag. Talere kommer og gir barna bein i nesa, forteller dem at utdanning er veien ut av fattigdom, at HIV/AIDS ikke er en spøk, at hver og en av dem er spesielle og skapt i Guds bilde. ”Ikke la noen ta fra deg det!”
Det er så mange glimt som forsvinner på veien fra Uganda til Norge. Det er så mange opplevelser som forblir i mitt hjerte. Jeg unders på om jeg noen gang kommer til å bli den samme?
”Kan alle som er i gruppe en gjøre seg til kjenne?” pålitelig rekker jeg opp hånden (jeg er jo tross alt bibelgruppeleder). ”Hva i all vide verden gjør dere her inne? Kom dere ut og vask opp etter ”the supper.” Så der ender vi opp, i det blafrende lyset fra en parafinlampe, med kaldt, skittent vann og over hundre plastikktallerkener som venter på å bli rene. Et godt fellesskap.
En god morgen 06.00 med hodelykten velplassert midt i planeten.
Infieldkurs med fjorten norske Øst-Afrikastudenter og to bleke lærere direkte fra Norge. Debrifing, deling av erfaringer og henting av ny motivasjon. Mors julepakke (som omsider kom fram etter et par måneder hos postvesenet) disket opp med herlige pepperkaker. Takk takk 1000 takk.
(by the way så ser det ut som om brev har en tendens til ikke å komme fram. Jeg takker for alle gode tanker – det er dem som teller – og håper postvesenet får glede av å lese mine brev. Tikk takk tusen takk også for alle bloggkommentarer. En kilde til glede, det skal sannelig være sagt!)
4 kommentarer:
Til min eldste datter..... den eneste av dere fire som jeg ikke har vært sammen med idag.
Godt at pepperkakene kom fram.
Gøy at bildene via bloggen kommer hit, da kan vi heller være litt overbærende med posten som knabber brever...
Nattaklem fra mamma
<><
Ååå, så kjekt det er å lese oppdateringene dine! Hm...vet du hva jeg har oppdaget (for å skifte emne dramatisk)? At jeg SAVNER engelsktimene! Spesielt framføringene dine.. Du er bare knall, Aina Marie :D
Aina, Aina...
For noen fine kommaer og parenteser. DU er knall!
Mail paa veig, mail paa veig.
Aa, som du kan gleeede deg!
:P
hi girl i miss you soo much ,,,,, to capture some feelings of snow ,,,, see http://mwauragillian.blogspot.com
Legg inn en kommentar