torsdag, august 13, 2009

Naer ekvator

Et lite livstegn foer mine Uganda-dager er forbi. Lengre fortellinger faar komme siden.

Tiden har gaat fort. Samtidig er det som om jeg har vaert her lenge. De siste tre dagen har jeg vaert paa retreat med barneprosjektets frivillige og ansatte i Muyenga. Foer var det barneprosjektet, Sanyubabies Home og besoek til kjente og kjaere. Gode dager...

I dag stod jeg opp klokka seks for aa se demringen forvandle natten til dag. Lyset gis nye aspekt her nede.

Jeg merker, naa etter ti dager som gjest, at jeg setter pris paa hverdagen. Aa vaere paa besoek og midlertidig tilstede er spesielt paa en maate. Det er blitt uvant aa vaere saa hvit og synlig. En smule skamfullt aa vaere rik og heldig.

Men enda tre dager skal jeg befinne meg her nede og glede meg over gode moeter!

3 kommentarer:

Marte sa...

Godt med livstegn :)

Gleder meg til å høre litt mer detaljer ;)

God klem og god tur hjem!

UTE avdelingen sa...

Hei Afrika-jenta.
Kjekt å se at bloggen din er aktiv !
Godt å lese litt fra din hverdag disse to ukene.
Hans Peder og jeg leste høyt fra bloggen din idag. Han og Randi har vært her hos meg - sammen med Linda, Tove, Teddia og Charlotte. God enkel middag med arme riddere.... tørre brødblingser fra fjelltur ble god mat.
Gleder meg til å snakke med deg og høre fra deg . . .
Stor klem fra din norske mamma
Kajaq
<><

Ingrid's blog sa...

Å Aina, du e så heldig! :)
Kan tenke meg at d ikkje bare bare å ver gjest heile tiden, MEN eg e virkelig heilt sikker på at du e t glede for de du møte på både for veldig kjente, kjente og ukjente!:)

Og kan ikkje få sagt d nok: NYYYYYT dagene!

Glede meg t så se bilder og høre historier når du komme hjem!!!! :)

Gode klemmer fra Ingrid